Kritikk av samtidens kritikk mot kristendom
(Fra kap. 25 i 'Tyranni' av Hanne N. Herland)


Livet er den reisen vi alle er på, og underveis skal vi samle visdom og dyere forståelse av verden vi lever i. Slik kan vi være med å forbedre samfunnet. I stedet for å foreta en kontrollert reform av det som ikke fungerer, vil noen kaste all historie på båten. Resultatet blir da historieløshet og mangel på kulturell identitet, som igjen er med å forvitre kulturen.


Underliggende idé blant dagens ateistiske elite, er at religion er noe irrasjonelt og uforenlig med et sekulært, moderne samfunn. Men det var nettopp kristen tankegang som først søkte etter rasjonelle forklaringer for troen, og anså fornuften som avgjørende redskap for å forstå verden. Fordi Gud var rasjonell, var også menneskets evne til rasjonell tenkning et viktig poeng for tidlige kristne tenkere..


På grunnlag av ateistisk indoktrinering tror mange at 1700-tallets filosofi som studerte vitenskapelig rasjonalisme og fornuft, måtte være ikke-troende. Det motsatte er tilfelle. Den kristne filosofiens vekt på rasjonalitet var nettopp det som bidro til å skape et sterkt Europa.


PostmodernismeAndre tar igjen feil når de tror det moderne menneskesynet ble oppfunnet av ateister, mens de vestlige verdiene klart har sitt opphav i jødisk-kristen filosofi, også påvirket av gresk og romersk kultur. Helt siden kristendommens begynnelse, via de tidligste kristne tenkerne og opp gjennom middelalderen, har jakten på rasjonelle argumenter vært et viktig anliggende.


Som eks. var Klemens av Aleksandria (3.århundre) opptatt av at det var viktig å være i dialog med andre i samtiden, med andre filosofier, f.eks. greske, med målet å oppnå større kunnskap. En kristen burde alltid være på jakt etter nye fragmenter av sannheten og lytte nøye til det andre sa. Det gjelder faktisk også i samtidens postmodernisme, som gir mange utfordringer, men også muligheter.


Et sett av religiøs etikk ble nedfelt i kjernen av europeisk filosofi. Denne fostret fram kapitalisme. Koblet til protestantisk etikk, ble det et system som bragte vekst og velstand til hele den vestlige sivilisasjon. Det er ikke til å komme forbi at europeisk kultur har sterke, etiske røtter i en spesiell religion, kristendommen. å si noe annet er å benekte historien.


Også vitenskapsmenn som Galilei benyttes til å demonisere kristendommen i dagens ateistisk dominerte samfunn. Teaterstykker og filmer lages fortsatt om hvordan Galiei og andre rasjonelle vitenskapsmenn måtte bekjempe idiotene i datidens kirke. Bare for å illustrere var det også hva Galilei gjorde i sitt forsvarsskrift, bl.a. fremstilte han paven med eselører.. Men siden han benyttet sirkulære planetbaner, i stedet for elliptiske, stemte ikke hans beregninger. Det var noe datidens pave, som også var astronom, benyttet mot Galilei. Om Galilei hadde rett i hovedsaken, tok han feil i detaljer og fremgangsmåte.


Det var den kristne religion, ikke sekulær tankegang, som fremholdt at naturen er bygd på en altomfattende rasjonalitet som føyer alle elementer sammen, og gjør det mulig for oss å studere den. At vi med vårt intellekt er i stand til å forstå, så mye som vi gjør av, universet, er ifølge Einstein det mest ubegripelige med det. At universet styres via fysiske lover, som lar seg beskrive matematiske formler, ble først oppdaget av kristne vitenskapsmenn. Det var i harmoni med den ordens Gud, som de trodde på.


Postmodernismen er kritisk til at vitenskapen skal kunne gi svar på alt. Mange har mistet troen på forskere og at vitenskap skal føre til framskritt, i hydrogenbombens skygge. Negativ påvirkning av klimaet som følge av industriell smasseproduksjon, er en annen side det rettes kritisk søkelys mot. Både vitenskapsovertro (scientisme) og postmoderne relativisme har imidlertid store mangler i sine fundamenter. At vitenskap skal være eneste kilde til kunnskap og viten, er ikke vitenskapelig fundamentert, og scientisme blir således selvmotsigende å benytte. Og om noen hevder at all sannhet er relativ, bør man ikke stole absolutt på hva de sier.


Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund